litteratur

Drømmejegeren

Rolf Brandrud forteller historien om hvordan den ivrige jegeren Mikkjel Fønhus kom til å slutte å jakte.

Det totalitære spøkelse. Om Knut Hamsun og Dag Solstad

Ett sted i sine bøker har Dag Solstad antydet en tilknytning til Knut Hamsun. Han kaller en sentral person for Knut Pedersen, som var Hamsuns opprinnelige navn. Dette er neppe tilfeldig. Tross store forskjeller er det et forunderlig og dyptgripende slektskap mellom de to forfatterne – først og fremst i livsholdning. Begge skriver om utopiske drømmer, begge hater de sin egen samtid, begge gir sterke skildringer av desillusjon og selvoppgivelse. Og begge gjør totalitære politiske valg.

Så langt ord kan bidra

Evnen til å verbalisere, til å omsette tanke og følelse i det talte ord, var i Shakespeares øyne kanskje den mest sentrale menneskelige egenskap. Så lenge man kan sette ord til tanke, er ikke alt håp ute. I King Lear, et stykke om menneskets forfall mot døden, uttaler Edgar:

"the worst is not,
So long as we can say:
‘This is the worst’"

Ondskapen i oss alle

Fra komedier og historier til tragedier

I 1596 døde Shakespeares 11 år gamle sønn Hamnet Ingen vet hva slags forhold Shakespeare hadde til sin sønn. Man har gått ut fra at Shakespeare reiste fra Kent der han oppholdt seg da det triste budskapet kom, til Stratford.Men som vanlig ved Shakespeares private liv, man gjetter. Man har ikke en gang en sikker bekreftelse på at Shakespeare var til stede i begravelsen.

Kongen som oss- vi som kongen

Om kongen – om hver en av oss

Å meditere er å legge av seg masken. Man mediterer ikke som kvinne eller mann, høyskoleutdannet eller faglært, høyinntekt eller lavinntekt. Å meditere er et møte med seg selv som mennesket bak rollene.

Shakespeares diktning dreier seg stort sett om høyere samfunnslag. Men bærekraften i hans diktning ligger i et møte med mennesket bak det ytre. Gjennom mennesket under kongekronen kan man se sitt eget bedre.

Rune Belsvik: Å nærma seg kjærasten med blyant og metodelyd

Siden debuten i 1979 har Rune Belsvik gitt ut 38 bøker spredt over mange genre; barne- og ungdomsbøker, skuespill, dikt, fortellinger, noveller og romaner. Han har mottatt en rekke litterære priser, bl.a.
Brageprisen i 2000 og Kritikerprisen i 1997 og 2001.
Høsten 2006 er han aktuell med familieforestillingen Verdas mest forelska par på Det norske teatret og operaen Dustefjerten i Kristiansand.

Vår felles angst for døden

Irvin D. Yalom, som er nesten 80 år og er professor emeritus i psykiatri, har skrevet en bok om vår felles angst for døden. Ifølge Yalom holder vi ubevisst angsten på avstand, men forsvaret er ikke alltid godt nok, skriver Jon Høyland.

Et annet forfatterliv enn Knausgårds

Eirik Jensen om J.M. Coetzees Summertime

Kjærlighetens og nederlagets psykologi

Da den kinesiske keiser Kangxi døde på sotteseng i 1722, tok det ikke sønnen Yongzheng lang tid å utmanøvrere sine brødre og halvbrødre og sette seg selv på tronen. De fleste av brødrene ble kastet i husarrest eller fengsel, og tre av dem døde av mishandling kort etter. I årene som fulgte, sørget Yongzheng for å utrydde enhver som kunne true det mange mente var hans urettmessig tilegnede posisjon. Selv de rikeste og mektigste familier kunne ikke føle seg trygge — nettopp ikke de — og mistet ofte alt de eide, mange av dem også livet.

Når seksualiteten våkner

Tanker om Haugtussa i NRK Radioteatret

De indre vinger i Radioteatret

Regissøren Steinar Berthelsen: Vårt håp er at lytteren ser mennesket – og ikke en historisk figur fra norske daler med avrevet bukseben og bunadskjorte. Dermed har vi selvfølgelig lagt våre egne tanker og følelser inn i ham.

Hvem tar best vare på Peer Gynt?

Teatret og litteraturforskerne ser lett overbærende på hverandre. Bør egentlig Peer Gynt spilles på teatret?

Nasjonalmonumentet Peer Gynt

Edvard Grieg har fått skylden for at den selvopptatte og feige Peer Gynt er blitt en sjarmerende norsk folkehelt. Men det er neppe Griegs fortjeneste alene.

Den avslørte Peer

Andre verdenskrig kom til å snu på norsk teaters oppfatning av Peer Gynt. Så kom marxismen og ungdomsopprøret og gjorde ham til en tulling.

Hvem er keiseren? Hvem er galileeren?

KJERNEN I KEISER OG GALILEER ER DEN SVARTE OG RASENDE sjalusien hos en frysende ensom mann som intenst ønsker å bli sett, bekreftet, anerkjent og tatt inn i varmen. Det mest skremmende ved Keiser og galileer er den isnende ensomheten som skjærer gjennom hovedpersonen, keiser Julian. Han er alene, har en følelse av at Gud ikke vil vite av ham, han hånes, blir avvist - og alle vil bruke ham til sitt, sende ham ut i striden. Stadig forsøker han å vinne venner, tilhengere, få støtte. Men blir alltid forlatt og overlatt til seg selv. Og han er sjalu inntil det besatte på galileeren Jesus, som tenner menneskene, får dem til å gå i døden for seg og lever i deres varme hjerter.

Rus som ekstremsport

Enkelte miljøer og forfattere har romantisert alkohol som ett av flere midler til forstå sider av tilværelsen. Det dreier seg ikke om ekstrem rusforførthet, men om troen på det harde, ukonvensjonelle livet. I James Kelmans bok How late it was, how late, Booker- pris-vinner i 1994, er hovedpersonen en drukkenbolt. Han idealiserer sin forsofne tilværelse slik: «These things are sent to try ye – life is sent to try ye.»

Mens vi venter – eksistensiell tomhet og meditasjon

Mens vi venter på Godot er av de stykker i verdenslitteraturen som bygger på ett eneste bilde. Forfatteren, Samuel Beckett, bygget opp sitt drama rundt en uhyre enkel scene og handling . Man behøver knapt ha sett Mens vi venter på Godot for å forstå det sentrale poenget. "Mens vi venter på Godot", er blitt et uttrykk som brukes av langt flere enn dem som har bivånt skuespillet. Formuleringen er en måte å karakterisere ørkesløse handlinger og adspredelser; jakten etter å fylle eksistensiell tomhet med innhold. I en pregnant form har Beckett vist på scenen hva det betyr å bli stående fast, mens man forspiller å fylle sitt liv med innhold.

Hovedpersonen Gud

Forfatterne skapte bilder som fortsatt gjør oss tenkende, skapende, urolige når vi tumler med gåtefullt stoff.

Menneskene skaper Gud. Men Gud angrer sterkt på at han skapte menneskene

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Slik begynner Det gamle testamente og vårt første møte med Gud.

Å gjenerobre sin historie: Et folk uten en fortid er et folk uten navn

Milan Kundera, den berømte tsjekkiske forfatter, skrev: «Et folk uten fortid er et folk uten navn» og for min egen del vil jeg gjerne tilføye: Et folk uten en fortid er ikke bare et folk uten et navn, men et folk uten en identitet.

Meditasjon og eksistensielle dilemmaer

I middelalderromanen om Olav Audunssøn forteller Sigrid Undset om en mann som drepte naboen sin i en krangel om noen taustumper – bare en av hennes mange skildringer av menneskets voldsomme drivkrefter. Det store romanverket er en utforskning av våre irrasjonelle sider – hvordan erotiske og aggressive drifter skyver nøktern overveielse til side og skaper lidelse. I Acem-meditasjon utforsker vi slike drivkrefter i et stillere klima. Dermed får vi mulighet til en noe større grad av betraktende avstand til oss selv og innsikt i egne bidrag til ytre konflikter.

Per Olov Enquist

- Den inre dialogen med Reskameraten

Den lilla ensamma pojken från Västerbottens inland i norra Sverige berättar sin historia om och om igen. Den lyder som så: man är ett barn som bär sin uppväxt, sin omgivning och tidiga upplevelser med sig genom hela livet, oavsett om man har insikt om att det förhåller sig så eller inte.

Dyade 1994/03: Menn i bevegelse - et møte med Robert Bly

Menn jakter. Kvinner lider. Inn i en klisjepreget kjønnsdebatt hentet Dyade i 1994 amerikaneren Robert Bly. Temanummeret er refleksjoner over hans mannsworkshop i Nordmarka.

Dyade 1995/04: Når drømmer blir demoner

Ibsen - Hamsun - Jensen - Solstad - Dylan

Dette Dyade tar deg inn i drømmenes fascinerende og farlige verden. Så hvorfor skrive om drømmer? Fordi de lever som en understrøm i oss.

Dyade 2007/04: Utsikt til innsiden

12 kunstnere og Acem-meditasjon

Dyade 2007/01: Who's there

Shakespeare - meditative temaer

Dette Dyade hjelper leseren til å kjenne seg igjen i Kong Henrik IV's søvnløshet, i Macbeths raseri mot døden og egne feilgrep, i Othellos blinde sjalusi, i Romeo og Hulies besatte forelskelse, Shylocks uforsonlige retthaveri (Kjøpmannen fra Venedig), i Prosperos bønn om forsoning og tilgivelse (Stormen) osv.

Dyade 1979/02: Isaac Bashevis Singer

Da Svenska Akademien i oktober 1978 besluttet å gi årets Nobelpris i litteratur til den polsk-jødiske for­fatter Isaac Bashevis Singer, nå bo­satt i New York, oppnådde de 18 medlemmene to ting: Å rette ver­dens oppmerksomhet mot en spen­nende forfatter det aldri har vært mye blest om — og derigjennom å vekke interessen for en høyst egen­artet livsform som ble borte i na­zistenes gasskamre, i Holocaust: den jødiske kultur i Øst-Europa. Deler av et folk som er en gåte både for seg selv og verden.

Dyade 1979/01: Alnæs, Mehren, Solzjenitsyn, Tikkanen

Hva innebærer det å ta et oppgjør med samtidens mest selvfølgelige be­greper — som få stiller spørsmåls­tegn ved og som derfor er med på å gjøre oss fremmede for oss selv, vår egen forståelse?

Dyade 1983/04-05: Europa møter 3. verden

- Salman Rushdie, Stein Mehren, Tor Edvin Dahl, Jan Myrdal, Carl Henrik Grøndahl, Rolf Brandrud, Espen Haavardsholm

Det var en gang. Europa satt på toppen av kloden og skuet stolt ut over sine besittelser i den 3. verden. I de tider var det best her hjemme: Gud, Kongen og Fedrelandet var absolutte verdier få betvilte. I de underlagte områdene - Asia, Amerika, Afrika, Australia - bodde mennesker som ikke var som oss. Vi var bedre på alle vis, hadde intet å lære. Vestens kultur ble lite forandret i møte med en annen verden.

Dyade 1984/04: Andrej Sakharov - et symbol

To mennesker i Gorkij

«Dette mennesket er ikke det minste redd for noe — ikke for noenting. Og ikke for noen.» Ordene stammer fra den russiske forfatteren Viktor Nekrasov og er myntet på fysikeren og menneskerettighetsfor­kjemperen Andrej Sakharov.

Dyade 2010/02: I vanskelig terreng - Elleve bøker og ett forfatterskap

Dette Dyade bringer deg som leser inn i elleve bøker og ett forfatterskap. Bidragene handler om eksistensielle og historiske tema. Den tragiske dimensjon ved menneskelivet står sentralt: bevissthet om døden, omgivelser som er vanskelige å leve i, indre landskap og strukturer som forkrøpler livet. Men også dette at noe spirer, at verdighet opprettholdes, at vitebegjær hever seg over lidelsen, at handlekraft bearbeider omgivelsene. At noen imidlertid også går til grunne

Dyade 2000/02: Livet er en roman

- om Milan Kundera

Hvem er jeg? Hvilke muligheter står jeg overfor? Hva knytter meg til andre mennesker? Hva skiller meg fra dem? Hva slags samfunn er jeg en del av? Hva er min historie? Milan Kunderas romaner kan leses som svar på slike spørsmål. Skjønt i romanens verden er svarene aldri annet enn foreløpige utkast.

Dyade 2000/04 Arne Garborg

- inn i vår tid

Arne Garborg er ikke bare en av våre største forfattere. Han levde et liv som i seg selv er svært spennende, noe store deler av dette Dyade handler om.

Dyade 1986/01-02: Menneske mellom mote og mysterium

Artikler av Kjetil Bang-Hansen, Poul Behrendt, Stein Mehren, Cecilie Løveid og Rolf Brandrud om kreative prosesser bygget på foredrag fra Acems tredje kulturseminar på Skaugumåsen kurssenter i Asker høsten 1986.

Dyade 1985/06: Problem eller mysterium?

- Et møte med Isaac Bashevis Singer

Nobelprisvinneren Isaac Bashevis Singer gjestet Acem kulturseminar i Asker høsten 1986. I dette nummeret kan du lese hans egne svar på spørsmål fra et engasjert publikum, hans selvbiografiske fortelling "In My Father's Court" fra oppveksten i Warzava og en gjennomgang av hans liv og forfatterskap ved kulturredaktør Carl Henrik Grøndahl.

Dyade 2002/01: Leselyst

- bokomtaler

Har du lest en god bok i det siste?

Dyade 1986/05: Romanhøsten 86 - overblikk, linjer og tendenser

Her kommenterer litteraturkritikeren Rolf Brandrud på 23 nye prosabøker fra bokhøsten 1986 av forfatterne: Karsten Alnæs, Ingvar Ambjørnsen, Roy Andersen, Jon Bing, Elin Brodin, Tor Edvin Dahl, Carl Fredrik Engelstad, Jon Ewo, Jostein Gaarder, Tormod Haugen, Espen Haavardsholm, Jon Hellesnes, Vera Henriksen, Annika Idstrøm, Erland Kiøsterud, Arvid Torgeir Lie, Mette Elisabeth Nergård, Tor Obrestad, Terje Stigen, Birgitta Trotzig, Antti Tuuri og Herbjørg Wassmo.

Dyade 2002/03: Mannen som var sjalu på Jesus

Henrik Ibsens Keiser og galileer

Er du sjalu på Jesus? Syns du han får for mye oppmerksomhet? At det er for mange som følger ham - og for få som følger deg?

Dyade 1987/02: Sannheten beveger seg...

Gøran Tunstrøm, Tor Åge Bringsværd og Carl Fredrik Engelstad var blant forfatterne som tenkte høyt om sannheter i bevegelse på Acems kulturseminar høsten 1986.

Dyade 2002/04: Ondskap

Bildet av et brennende World Trade Center fått fast plass i galleriet av bilder på ondskap. Ved siden av rullende tanks på Den himmelske freds plass. Napalmbarn fra Vietnam. En tysk soldat som truer et redd barn inn i gasskammeret.

Dyade 1998/02: Henrik Ibsen og Brand Gynt Fra sinne til forsoning

Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt er folkeeie, spilt på teatre over hele verden. Brand, som han skrev året før, langt fra så folkekjært. Denne unge presten som krever alt og går løs på hulhet og halvhet rundt seg, er ikke så lett å like. Han har ikke så ovmange forsonende trekk. Men Brand er en av de skarpeste profiler i verdenslitteraturen, mener professor Edvard Beyer. Den engelske Ibsen-biografen Michael Meyer hevder at Brand er den største tragedie i europeisk litteratur siden Shakespeares dager.

Dyade 1999/01: Litteratur og meditasjon

Meditativ litteratur. Hva betyr det? Acem-meditasjon er en mental teknikk. Avspenning og egenutvikling. Metoden er enkel: gjenta en språklyd mentalt, mens tanker og bilder, følelser og kroppslige reaksjoner får spille seg ut. Hva er forbindelsen til litterær opplevelse? Utvikler metoden en lesemåte eller et litteratursyn? Nei. Ja. Dette er et forsøk på noen enkle refleksjoner om temaet.

Dyade 1999/03: Gud lever, Gud dør Og djevelen har vært død lenge. Hvem er det vi har tatt livet av?

Den mest frodige og billedsterke fortelling om godt og ondt i vår kultur er Bibelen. Det blir kanskje tydeligere hvis vi leser den som en litt uvanlig roman, der Gud er hovedpersonen og Satans hans skygge.

Dyade 1999/04: Bøker på benken

Psykologiske perspektiver på litteratur

God litteratur beveger. Virkelig god litteratur beveger på dypet – overskrider den konvensjonelle rasjonalitet, i sfærer som vanskelig kan beskrives annet enn gjennom litteraturen selv. Like fullt har litteratur og psykologi berøringsfelter. God litteratur vil alltid lodde psykologiske dimensjoner i tilværelsen. Gjennom perspektiver som er annerledes enn den vitenskapelige psykologi, javel, men samtidig med det menneskelige sinns uendelige kompleksitet som tema. Og god psykologi har gjerne hentet stoff til ettertanke og anskuelse i den betydelige litteratur. Ikke for å redusere den mangfoldige litterære virkelighet til noe fådimensjonalt, men snarere for å belyse menneskesinnets rikdom og uutgrunnelighet.

Dyade 2004/02: Tiden venter ikke

- eksistensielle refleksjoner om tid

Det sentrale internasjonale forretningstidsskrift Business Week) omtalte (19 april 2004) en medarbeider som var falt bort etter et sykeleie. Tidsskriftets redaksjonelle ledelse må ha ment det følgende som ros. Men avsnittet kan leses som et glimt inn i det moderne vakuum: "Her fighting spirit never flagged, even in the final weeks. A nurse asked as she was entering surgery, ’Are you nervous?’ ‘I don’t have time, I’m filing tomorrow’, she replied."

Dyade 2004/04: Med såre øyne

- bokomtaler

10 personer ble spurt om å skrive om en bok som hadde opptatt dem i det siste. I dette nummeret forsøker de å dele sine tanker. Noen bøker opprører, andre fremkaller vemod eller undring. Noen ganger når man leser en god bok kjenner man ikke at man kan bli sår i øynene etter å ha lest lenge. Og noen ytterst få bøker fremkaller sårhet av andre grunner.

Dyade 2011/02: Livshistorier - Vi er alle fortellinger

Livshistorier er ikke objektiv dokumentasjon av hva som har skjedd. Det er livet slik vi husker og forstår det – med all den subjektivitet det rommer. Vi siler ut det vi opplever som vesentlig, og utvikler historier som gir mening. Er det et poeng å utvikle blikket som ser våre fortellinger om oss selv?

Mannen Peer Gynt

Mannsbildet er radikalt forandret siden Ibsen skrev Peer Gynt. Kvinnebevegelsens seier innebar også demonisering av mannen. Peer er blitt både demon og pasient. Hva er skjedd?

Peer Gynt og hans kvinner

Åse, Solveig, Ingrid, Den grønnkledde, Bøygen, Anitra, – djevelen stå i dem alle

Peer som moderne narsissist

Skal Peer avsløres, la oss i så fall gjøre det så nærgående at vi tar med oss selv.

En Peer som ser

Er det bare vi som ser hvordan Peer jukser og sliter? Skjønner han overhodet ingenting selv? Har han det ikke vondt?